|
Torsdag
den 30. august var for de fleste av oss en helt vanlig torsdagskveld,
hva nå enn det måtte innbære for den enkelte. Men
for oss andre som hadde valgt å tilbringe kvelden inn på
Tanken, ble dette en helt spesiell kveld i illusjonismens verden. Vi
fikk oppleve alt i fra den klassiske "forsvunne assistenten"
til den nye varianten, som for mange som ikke tåler blod ble en
ekkel opplevelse, nemlig "den avkappede og gjennomsydde hånden".
Alle vet hva en illusjonist er og alle har sikkert ved en eller annen
anledning sett David Copperfield på TV, men jeg vil påstå
at de færreste har hatt glede av å oppleve "LIVE"
en så dyktig fagutøver av dette noe sære yrket. Jeg
vil også påstå at alle, inkludert meg selv, var småirriterte
da de forlot Tanken. Irritasjonen kommer av den følelsen som
dukker opp når man tror man "SER" at noe skjer. Diskusjonene
gikk også heftig inne på Lab,en etterpå der temaet
var ; hvordan gjorde de det?
Hender og gensere.
Noen minutter før showet skulle starte ble vi av
Mr. Carl De Rome selv, advart om at "Nothing absolutely nothing
your About to see is REAL ", det ville dessuten bli en del "Blod"
så hvis det var noen i salen so hadde problemer med å se
Denne livsnødvendige væsken, var det smartest å forlate
lokalet. Det var det ingen som gjorde, men en rask titt rundt meg mens
det "VERSTE" stod på, avslørte at det var mange
som burde ha fulgt hans oppfordring, siden det var en del hender og
gensere som ble brukt for å dekke til det meste av synsfeltet.
Det hele åpnet med den tradisjonelle vrien på å få
et menneske til å "FORSVINNE". Inn i en høy kasse
med assistenten, vekk med deler av kassen som gjør at det gjenværende
rommet der inne blir for lite å huse en "HEL" assistent.
Nok til å forbause, irritere og til å sette i gang "HVA
ER DET SOM SKJER?" prosessen.
Med
kniv, nål og tråd.
Nå var turen kommet til å få opp et menneske fra publikum.
Modige Sarah ble etter hvert enig meg seg selv i at det kunne Jo ikke
være farlig å gå opp der, men det spørs vel
likevel hvor trygg hun følte seg da hodet hennes ble låst
fast i giljotinen og øksa rastet nedover etter at Sarah "med
hodet der det skulle være" hadde gått ned igjen, var
det klart for det som nok både imponerte og skremte de fleste.
Vi ble nå vitne til noe som absolutt ikke bør testes hjemme.
Han skar rett og slett halvt igjennom armen til den stakkars assistenten,
så "BLODET" rant, med en kniv som først hadde
vært på rundtur blant publikum for verifisering av ekthet.
Etter at blodet var tørket bort og armen var like fin, gikk han
løs på sin egen arm med nål og tråd.
|
|
Tekst
og foto: Stein Erik Ulekleiv 
|
|
Han sydde et par sting før han fant ut at nok fikk være nok
og nappet ut hele greia uten å få så mye som en skramme.
Selv om sverdene han stakk igjennom kassen "SOM INNEHOLDT EN STK.
ASSISTENT" var bøyde etter lang tids bruk, klarte han etter
hvert å få både dem og messingrørene igjennom
uten å skade assistenten på noen måte. Hvordan hun får
plass der inne mellom sverd og rør er et mysterium som ikke lar
seg løse for vanlige dødelige "VI SER FAKTISK BÅDE
BENA OG HENDENE HENNES UNDER HELE SEANSEN".
Med
håndjern på.
Det siste,
og etter min smak det aller, beste, nummeret gikk ut på at assistenten
fikk hendene låst fast i noen merkelig utseende håndjern.
Deretter ble hun puttet i en sekk som ble knyttes via håndtakene
igjen. Ned i en kiste med jente i sekk. Kistelokket knyttes via håndtakene
igjen, før han hopper opp på kista og løfter et
teppe foran seg i noen få sekunder. Like etter dukker assistenten
opp i nytt antrekk og Carl er forsvunnet. Hun tar til med arbeidet med
å få av tauet igjen før lokket åpnes, sekken
reiser deg og blir åpnet, og han kommer ut av den med de samme
håndjernene fastlåst på hendene sine. IMPONERENDE!
Amazing!!!
Med dette var showet over, men til dere "ALT FOR MANGE" som
ikke ble denne kveldens gleder til del, kan jeg berolige dere med at
vår venn og hans assistent kommer tilbake en gang etter nyttår,
mest sannsynlig i januar. Noen syntes showet var i korteste laget, men
slike artister vil ikke at vi skal sitte og kjede oss og håpe
at de snart er ferdig, de vil at vi skal sitte igjen med et ønske
om mer. Mer ble det faktisk også for oss som ga blaffen forelesning
kl 08.45 dagen etter og heller ble med in på Lab'en. Der ble vi
etter hvert vitne til flere uforklarlige hendelser som befattet blant
annet glødende sølvpapir, svevende hundrelapper, korttriks
og T-skjorer som ble brent hull i, som likevel ikke var hull. Apropos
det, og jeg siterer Carl de Rome: "IT'S AMAZING WHAT GIRLS DO FOR
ME; NOT ONLY DO THEY PUT THEIR HEADS IN MY GILJOTINE, THEY EVEN RIP
OFF THEIR T-SHIRTS!!!".
|